Treningssesongen 07/08 og Finnmarksløpet 2008  Inn til Kirkenes Lørdag 29. mars  Snuopperasjon på Finnmarksløpet På strekket mellom Kirkenes og Neiden 2 kom vendepunktet på årets løp. Jeg hadde vært ambisiøs i målsettinga for Finnmarksløpet tross ungt og uerfarent spann. 10 av hundene hadde ikke gått lengre en hva de gjorde under Gausdal Maraton. Likevel mente jeg at hvis ting klaffet så kunne spannet være med å konkurrere i toppen, det viste de og etter seieren i Gausdal. Samtidig var jeg fullstendig klar over at alt kunne skje og jeg kunne komme inn som nr 30. Det som var viktig var at om ting ikke skulle fungere, så var målsettinga å gjennomføre på best mulig måte, dette for å høste erfaring både for hundene og meg selv. Frem til de 500 km til Kirkenes hadde det handla om å posisjonere seg i forhold til  teten, de skulle ikke slippes for langt frem slik at jeg kunne sette inn støtet når jeg hadde kjørt 600-700 km, om det var noe å kjøre med. Magesår på en av mine hovedledere, Alopex, var ikke noe jeg hadde kalkulert med, så når han begynte å kaste opp blod før Kirkenes ble jeg litt syka, men han ble han pent plasert i sleden og fikk 4-5 timers ekstra hvile der. På sjekkpunktet i Kirkenes var hverken jeg eller vetrinærene i tvil om at løpet var over for hannes del. Kvitsokk sønnen som hadde gått sitt første Finnmarksløp som unghund i 2003, måtte tilbringe resten av løpet på sidelinjen med antibiotikakur og medisin for magesår. Han kom seg rimelig fort og er nå sprek som aldri før. Inn til Neiden 2 skjedde det andre som ikke burde skje. Kvitsokk begynte å halte på høyre skulder. Jeg sto der med et spann av 2, 3 og 4 - åringer, uten erfarne lederhunder. Rotuma hadde gått mye forran og fungerte veldig bra, men han ville ikke ta skikkelig ansvar alene. Kvitsokk skreik når jeg strekte foten og var øm både i triceps og biceps. Vetrinærene hadde ikke noe håp om at han skulle bli bedre, men jeg maserte og strekte han lenge på Neiden. Jeg fikk ta han med til neste sjekkpunkt med beskjed om veterinærsjekk på han der. Han var hverken verre eller bedre inn til Varanger men jeg begynte å innstille meg på å sette han igjen der. Likevel strekte jeg og maserte han godt ved ankomst til sjekkpunkt. Det var nå klart at jeg ikke kunne være med å konkurrere i toppen lengre. Inn til Neiden 2, låg jeg som nr 5 men nå hadde jeg et spann uten rutinerte ledere og jeg burde pause vesentlig mer for å komme til mål på en måte som gidde hundene verdifull erfaring. Jeg pausa derfor 10 timer i Varangerbotn. Det ble noen tøffe runder for å omstille seg i forhold til å melde meg ut av konkurransen i tetssjiktet, men det var viktig å mobilisere å hente frem plan B, både hundene og jeg trengte erfaringen. Så etter noen runder var ting greit, for min egen opplevelse er det jo faktisk mye artigere å kjøre Finnmarksløpet med mye hvile. Man slipper å slåss i samme grad mot søvnmangel og utmattelse. Da jeg skulle gjøre meg klar for å dra ut fra Varangerbotn fikk jeg en gledelig overraskelse. Kvitsokk var mye bedre i foten. Jeg maserte og strekte ytterligere og vetrinæren gidde klarsignal til å ta han med videre. Dette var en utrolig nyttig erfaring, det at på en muskelær skade er det mulig å masere å strekke for å få den bra igjen. Inn til Sirma, 70 km seinere, var det ingenting å merke av skulderskaden til Kvitsokk. Jeg valgte likevel å ta en god hvil her på 10 timer, det viktigste nå var å fullføre på en positiv måte for hundene. Det ble en fin tur for meg og de 8 hundene jeg kjørte fra Varangerbotn og inn. Vi kom til Alta lørdags morgen. Jeg hadde friske pigge hunder i mål og den raskeste sammenlagte gangtida under løpet. En fantastisk god følelse å komme i mål med glade hunder og en god erfaring rikere. Godt å vite at selv om ambisjonene var å konkurrere i toppen, så klarte jeg som hundkjører å gjøre om på målsettingen. Gleden ble heller ikke mindre da jeg under festbanketten lørdag kveld mottok prisen for "best stell av hund" under årets løp. Neste sesong er det Jan som skal kjøre hundene, jeg skal ha hvalpene og unghunder samt Kvitsokk som nå er pensjonist og 10 år gammel. Gleder meg likevel allerede til neste års Finnmarksløp, hvor jeg får følge et spann som er en god erfaring rikere, om enn fra sidelinja.     Onsdag 26 mars Tirsdag morgen klokka 05 15 svinga bilen inn på tunet her hjemme. Kjøreturen fra Alta og Kautokeino hadde tatt litt over 30 timer. Mamma og pappa hadde vært bekymra over at jeg skulle ta den lange bilturen tilbake alene og pappa kom derfor med fly til Alta i ens erend for å kjøre sammen med meg ned. Utrolig snillt gjort og jeg er veldig glad for det. Hildegunn, Vårin og Abner fløy til familie besøk i Oslo etter en flott påskefeiring i Kautokeino og jeg og pappa, som landa i Alta søndag kl 18 15, starta på kjøreturen sørover 18 30. Jeg skal en av de nermeste dagene komme med en oppsummering av Finnmarksløpet nå som jeg er på nett igjen. Øyvind som var med rundt i følgebilen og oppdaterte under Finnmarksløpet mista pc'en sin i gulvet og dermed opphørte det brått med jevnlig oppdatering og bilder. Følg med de neste dagene så kommer en oppsumering og tanker rundt årets høydepunkt.   Onsdag 12 mars Bjørnar kjørte ut fra Neiden kl.09.31 i dag. Han ligger nå som nr 6 og startet ut 4,5 time bak ledende Fjestad. Tirsdag 11 mars: Bjørnar inn til Kirkenes Tirsdag  kl. 15.55 ankom Bjørnar Kirkenes med en hund i sleden. Alopex, sønn av Kvitsokk, tok seg en 5 timers i sleden for å komme i bedre form. De andre hundene virket i god form og de fikk 6 timers hvile i Kirkenes. Bjørnar mått få nye belegg i Kirkenes som forhåpentligvis glir litt bedre enn de han hadde i den våte snøen. Det er ganske mildt nå, rundt 0 grader. Mandag 10 mars kl 11.50, 16 timers hvilen i Skiipagurra. Bjørnar og hundene tar nå ut sin obligatoriske 16 timers hvil. Skiipagurra markerer slutten på tunge spor og starten på lettere spor og høyere fart. På ettappen fra Levajok gikk hundene meget bra, rapporterer Bjørnar over fôrskålenne. Kvitsokk har dratt spannet til hittil beste kjøretid. Han blir nå satt bak for å prøve ut andre ledere. Alopex, sønn av kvitsokk,  har nok ventet på sin sjanse. Kanskje blir det han som får gå først til Neiden?   Søndag 9 mars Bjørnar er nå godt i gang med årets Finnmarksløp. Han kjørte ut fra Levajohk som nr 8 i fint driv med alle hundene i form kl. 14.13 i dag. Ting ser ut til fungere veldig bra så langt i løpet. Eneste er noen såre poter etter at et par av hundene gikk uten sokker. Lederhunden Kvitsokk har gått kjempebra foran hele veien.  Bjørnar er nå litt spent på neste etappe, og tror sporene kan være ganske tunge inn mot Skippagurra. Hundene fikk en fin 6-timers hvil på Levajohk.  I følge Bjørnar ladet han i dag selv batteriene med "reinkjøtt og den feiteste buljongen jeg noen sinne har smakt", så da får vi bare håper han ikke blir alt for trøtt bake sleden. 7. mars Klokka er nå seks fredag morgen og det er litt over et døgn til start, mye skal ordnes enda og jeg kan ikke nekte for at jeg er litt stressa på en del ting som enda må jobbes med. Jeg vet ikke hvor ofte jeg får oppdatert denne siden underveis men det er solid dekning av løpet i flere media. Nrk skal lage 30 minutters program hver dag fra lørdag, dette blir sendt på en av satelittkanalene til Nrk samt nrk nett tv. I tillegg har Finnmarksløpet selv et stort apparat som dekker løpet og som blir lagt ut på deres side. Sjekk derfor ut disse sidene.        www.finnmarkslopet.no www.nordlys.no www.nrk.no www.tv-nord.no Se og etter Finnmark Dagblad og Altaposten på nettet.                                                 6.mars Når hundene blir trøtte er det viktig å ha forskjellig å tilby da trangen til søvn er større en trangen til mat. Derfor har vi forskjellig utvalg av tørrfor, vom, lammekjøtt, hestekjøtt, innmat, kylling, pølse og laks. Det tar mye tid å forberede dette slik at det er klart til bruk på sjekkpunktene. Depoene blir kjørt ut med trailer og Finnmarksløpet kjører ut tilsammen 50 tonn med hundefor denne uka. Maten skal fordeles på 10 sjekkpunkt på  Finnmarksløpet 1000 km.     5. mars, på tur til Finnmark Bortsett fra et lite uhell med eksosanlegget gikk turen til Alta fint. Kjørte fra Romsdalen mandag og var her onsdag morgen. Tidsmessig ser  jeg at dette er litt knapt da det er utrolig mye arbeid som skal ordnes før start lørdag. Onsdag ble det  prioritert trening på Beskades som er et kjent fjellområde sør for Alta. Nordahl Grieg forteller om dette området i "Storm over Beskades"  En sommerdag i 1896 omkom to postmenn på vei mellom Alta og Kautokeino her i snestorm. Denne marsdagen viste fjellet seg derimot fra sin beste side.   25.februar Familiedagen i Skorgedalen ble en hyggelig begivenhet både for oss som kjørte og de som fikk prøve. Dårlig vær nede i bygda skremte nok noen fra å komme men i Skorgedalen var været helt ok. Vi hadde nesten 50 hunder der som tok med alle som ville på tur. De som ønsket fikk kjøre selv mens andre ville sitte i sleden. Takk til samarbeidspartnere som sto som arrangør for dagen og skitrekket i Skorgedalen for velvilje. Og en stor takk til Jan og Britt, Arnt Ola og Ranveig og Per og Inger som bidro med hunder og utstyr til en vellykket dag.     Velkommen til Familiedag i Skorgedalen   Søndag 24/2 mellom 11 og 14 inviterer team Kvitsokk i samarbeid med samarbeidsparnerene alle som vil prøve hundekjøring. Vi holder til rett på nedsida av skitrekket. Det vil være mellom 25-40 hunder tilstede og også mulighet for å prøve eget spann. Det er kaffe, bål og grill med mulighet for å grille medbrakt. Skitrekket er selfølgelig åpent. Vi sees!!     23. februar Sist helg hadde vi en gjennomkjøring på Røros. Jan var med og vi kjørte nermere 30 mil. Vi la det opp som løpskjøring med kjøring, pause, kjøring, pause. Spannet fungerer bra. Intensiteten er ikke høy, men jeg er fornøyd med at spannet er moderat. Det gjorde at de siste 5 milene  denne helga fungerte bedre en de første 5. Anser de som en fordel med et moderat, kjørbart spann til et løp på 100 mil. Noen hunder sliter også med skader men gir disse mye ro og hvile fremover, og håper de er på plass til løpsstart om 14 dager.       15.februar Etter femundløpet tok vi alle hundene til Molde , til Anne sofie og Sigrid. De skannet alle hundene med magneter for å finne svakheter og skader i muskelatur. Noen fikk akupunktur behandling og alle fikk masasje og gjennomgang. Dette var både nyttig og lærerikt for oss. Flere av hundene blir nå behandlet med Arnica og Rhus toxicodendron som er homeopatiske midler. Arnica for skader og blødninger i muskelatur mens rhustox er styrkende for muskler, ledd og sener.   15. februar Hundene har vært litt reduserte etter sykdom på femundløpet. Da er det fint å ta treningsturer hvor vi bare kan stoppe på fjellet å  la hundene springe løse en halvtime. Dette er trivselsskapende og fint for muskelaturen. Flere hunder får også avløsning ved å springe løs etter sleden.    3. februar  Brutt Femundløp Jeg fikk sendt noen kjappe SMS til Pia Siem under løpet som fikk sitert og lagt det ut, men her kommer en grundigere beskrivelse av Femundløpet. Det ble en stor mental nedtur å måtte bryte Femundløpet. Jeg har aldri brutt et hundeløp før å avgjørelsen var ikke lett. Før start såg hundene pigge og fine ut og jeg var optimist med tanke på løpet. Problemene med ømme håndledd på hundene hadde hatt fokus og var fornøyd med at dette ikke var faretruende for Femunløpet. At noen hunder fortsatt hadde bløt og illeluktende avføring etter Gausdal bekymra meg ikke. Allerede noen km etter start datt spannet ned i moderat trav og jeg syntes det fløt fint. Jeg var noe betenkt over hvorfor de modererte seg så fort men krediterte egenskapen til godt trent spann. Vi hadde greit tempo de første 70 km til omstarten men hundene såg slitne ut, de spiste heller ingen ting. Vanligvis har jeg hunder som spiser godt. Etter to timer starta de fint ut og turen over til Femundenden gikk også bra i et greit tempo. Det som bekymra meg nå var at hundene såg ut til å ha gått 40 mil og ikke 13. De låg rett ut i halmen og øynene var innsunkne og matte. Hvilte noe lengre en hva jeg hadde tenkt og hundene starta også her greit ut selv om de såg daffere ut en hva jeg forventet. De hadde som sagt gått 13 mil og virka mentalt og fysisk mye mer slitne en de gjorde etter endt Gausdal Maraton løp. Turen over til Søvollen gikk også bra. Det var bedre spor en hva det hadde vært og jeg hadde blant de raskeste kjøretidene. Hva var så problemet? Noen hunder kasta opp på turen over og noen hunder virka stive. Når jeg kom inn på sjekkpunkt fikk jeg derfor en vetrinær til å gå gjennom spannet. Tre av hundene hadde alt for høy puls, ca 120. De hadde i tillegg lav kroppstempratur noe som utkjørte hunder får. Samtidig var det flere hunder som hostet. De var samtidig dehydrerte etter å ikke tatt til seg noe særlig veske på turen. Vi bestemte oss for å sove en time for å klarne hodet og sjekke hundene på nytt. Jeg hadde ikke sovet på 36 timer og hadde jobbet hardt over fjellet. Etter tre timers pause hadde pulsen på hundene fortsatt ikke gått ned og jeg hadde mange runder med meg selv og veterinærene for å ta en riktig avgjørelse. Ingrid Wiik Haugbjørg var ganske klar på at hvis Finnmarksløpet var et hovedmål for sesongen burde jeg stoppe nå. Blir hundene kjørt for langt ned både mentelt og fysisk vil de ikke være klare for Finnmarksløpet om 5 uker. Dermed falt den tunge avgjørelsen om å bryte løpet, for å sikre at det skulle bli et Finnmarksløp og kunne ha gleden av å kjøre friske hunder på Europas lengste hundeløp, Finnmarksløpet.   29. januar: Det nærmer seg start på Femundløpet og spannet må velges ut. Jeg kan starte med 12 hunder, det betyr at fire ikke starter. Heldigvis har jeg en avtale med Bernard og Carola Schuchert og Mats Petterson om å kjøre de fire andre. De vil da gå det korte Femundløpet (400 km) men alikevel få god trening slik at de er aktuelle for Finnmarksløpet. De 12 hundene på mitt spann er: Kvitsokk, Alopex, Tipp, Suva, Java, Ravna, Gargia, Malaita, Rotuma, Inka, Levi og Nuna.  Jeg prøver å komme med noen oppdateringer under løpet, så følg med!!! Ellers se her:                                            www.femundlopet.no   27. januar Det er ikke mange dagene til Femundløpet. Da er det fint å gjøre andre ting med hundene. Å samle unger og venner å bli dradd på ski og akebrett er artig både for oss, hundene og ungene. Her etter veien på Torvika hvor vi bor. Litt av et tog med 16 hunder, firehjuling, kjelker, akebrett og ski.     23. januar Fra Brevikvannet og innover mot Ljøsadalen i Skorgedalen er det flotte fjell som lager en fantastisk ramme. Da får en bære over med at det er de samme fjellene som lager begrensingene i forhold til å kunne kjøre lengre turer her. Alle 16 hundene er friske og fine og jeg vet ikke helt hvilke hunder som jeg skal starte med. Det er begrensing på 12  hunder, de andre fire skal gå på Bernard Schuchert og Mats Petterson sine spann. Da får de treningen de trenger som gjør de aktuelle til Finnmarksløpet. Der kan jeg ta med 14 hunder.     20. januar Det har vært mye brøyting denne sesongen. Her i Brøstdalen, øverst i Romsdalen. Det er siste helga med mye trening før Femundløpet. Jørn Kvam er ute i samme ærend og her tar vi en liten rast. 16 timer med brøyting, sne og dårlig vær denne helga er ikke nok til at humøret daler. De har utrolig godt humør og alle 16 hundene er med i treningen.   Homeopati på hund.  Etter vi var plaga med småskader på hundene, bl.a.  ømme håndledd og en bakfot tok vi kontakt med Anne Sofie Sandvik i Molde. Anne Sofie driver med homopati og akkupunktur på hest og hund og har selv drevet med sledehundkjøring-sprint. Anne Sofie anbefalte Arnica i behandlingen og selv om vi var kjent mes både arnica og annen homopat medisin på oss selv, var det gledelig å se at hundene responderte så bra på medisinen. Arnica Montana d 30 morgen og kveld bidro til at hundene nå er tilbake i trening og virker helt fine.   15/1/08 Hard treningsuke. Det er 21/2 uke igjen til Femundløpet og vi er nå inne i en hard treningsperiode som varer til over helga. Da begynner vi å spisse formen til Femundløpet som starter 31. januar. Spannet ser bra ut men har som de fleste noen ekstra bekymringer i forhold til skader på denne tida av året. Har vært noe plaget med ømme håndledd, men det ser ut til å gå seg til. Pussig nok er det de små lette tispene som har vært plaget. 15/1/08 Mange gratulasjoner          Mange har ringt, sendt melding eller gratulert når jeg har møtt dem etter seieren i Gausdal Maraton. Setter stor pris på dette og føler automatisk litt ekstra forventiningspress mot Femundløpet. Men strategien får bli den samme der. Vi får bare se hvordan det fungerer, jeg er spent i forhold til treningsmengden. Iforhold til de spannene som kommer til å legge seg som de fem første, har jeg nok minst trening. Likevel målet er å komme inn blant de fem, så får vi se.                         Mandag 7/1/08        Seier i Gausdal. Fantastisk artig å kjøre når spannet fungerer så bra. Måtte sette igjen Stallo på Astridbekken etter halvgått løp på grunn av en litt øm skulder, de 15 andre var med til mål. Kvitsokk og Alopex (Kvitsokksønn) gikk forran hele veien og fungerte topp. De dro spannet gjennom uværet. Et parti av løypa gikk på 1200 høydemeter og selv om jeg ikke såg noen ting dro de spannet gjennom uværet og over fjellet på en utrolig måte.  Det kommer mer senere. For resultater se her: www.gausdaltrekkhundklubb.com/gausdal_maraton_resultat.htm     3/1/08 Det må sies at desember har vært preget av varierende treningsforhold. Det har til dels vært fine forhold i Brøstdalen, mens det har vært bart her nede  på Torvika. Dette har ført til en god del trening med firehjuling her hjemme, da desember er en hektisk måned på mange områder. Har likevel fått tatt noen lengre turer med slede innimellom. I antall turer er vi i mål, selv om distansen kunne ha vært noe lengre. Løsningen har vært å kjøre intervall lignende trening i bakkene forran firehjulingen. 4. januar er det sesong åpning med Gausdal maraton, da får vi se hvordan det går. Målet er å få de gjennom på en fornuftig og styrka måte som gjør de best mulig forberedt til Finnmarksløpet. Gausdal Maraton er på 2x12 mil med 6 timers pause imellom.     Tilbake til bilen etter en ti mils tur. Jeg forer hundene umiddelbart etter de kommer inn da dette sikrer bedre restitusjon og at de er vant til å spise selv når de er slitne. Dette blir viktig til vinterens løp. Her er Tipp og Kvitsokk i front. Kvitsokk som gammel erfaren og Tipp som ung lovende leder. Ellers må nevnes Alopex som er en Kvitsokk sønn på 6 år som kanskje er min beste lederhund. Han er stødig som et fjell og har et helt fantastisk hode.         Etter hvert er det blitt flere å flere hundekjørere som bruker Brøstdalen, øverst i Romsdalen som treningsbase på vinteren. Stedet byr på stabile forhold og mulighet for lengre turer. Sverre Helland bor i Ålesund og har siktet seg inn på Femundløpet til vinteren. Her under et treff i Brøstdalen.     På Kong Carl Johans vei mellom Sverige og Norge, øst for Verdalen følger treningsløypa til Bjørn Frøseth. Her følger km vis med aleer av fjellbjørk, før en kommer opp på snaufjellet og ned igjen på svens side i retning Østersund. På et familiebesøk i Levanger i desember ble det mulighet for en tur i disse fantastiske fjellområdene. En fikk nesten hjemlengsel til Finnmark da både landskap og spor etter svensk tammreindrift minte om fjoråret på Ailobua.       Lørdag 1/12/07 Den siste uka har det kommet mengder av sne i øverste del av Romsdalen. I Brøstdalen var det tunge forrhold sist mandag. 80 cm nysne gjorde at det ble mer svømmetur enn løpetur. Fire timers jobbeøkt var likevel god trening, om ikke det ble så langt i antall km. Tipp seila opp som ny stødig leder på denne turen. Tok skikkelig ansvar som singel leder og brøyta på som en skikkeølig arbeidshest.   Ingen fare!!!                            Fra Franzplass og innover til Tunga går turen i beskytta terreng langs en vinterstengt grusvei.                                             Fantastiske forrhold fra Brude og innover til Mardøla.  60 km på mandag. Fin gjennomkjøring og jeg syns spannet ser bra ut                        De første sledeturene er unnagjort. Skorgedalen er det nærmeste stedet  å kjøre, men vanskelig å få lange nok turer. Men du verden for et sted for kortere kjøringer     Det har vært mye slik trening til nå men det er snø i vente. Håper å ha den første sledeturen innen 12. november. Det er ikke ille, men må nok regne med tilbakeslag når man bor på disse kanter av landet. Det har vært en utrolig våt høst, så treningen har bestått mye av vann og gjørme. Er likevel fornøyd med denne delen av treningen men gleder meg til hvitt underlag.       Siste helga i Oktober var Jan på besøk og hundene ble brukt på også andre måter enn forran spannet. Dette gir god kontakttrening og ytterligere markering av sjefsrollen ovenfor hundene.                 Spannet har vært trent siden tidlig i august. Løypa består av jorder, skogsveier, grusveier, bakker og flater. Den er veldig variert både i underlag og i høydeforsjeller.                 I august opererte vi bort ulveklør på 8 hunder som skulle gå løp i vinter. Dette førte til mye ekstra arbeid, med bandasjering, skjermer, antibiotika osv.         I tillegg måtte vi legge tak over hundegården da hundene ikke kom inn i husene sine,  da de gikk med skjerm. Løsningen ble tak og mye sagflisstrø. Vil nok være glad for dette når vinteren kommer med sokkebruk og lange turer.   Siden ble lastet i løpet av 0 sekunder. Denne siden er vist 12215 ganger.